Fresjeborgens Venner er en gjeng av historieinteresserte og som spesielt har latt seg engasjere av Fresjeborgen. Vi har nådd store resultater. Det er dobbelt hyggelig når profesjonelle (arkeologer og historikere) gir oss en faglig bekreftelse på det vi driver med.
La oss begynne med selve raset rundt Fresjeborgen. Det er vanskelig å si om Fresjeborgen raste i Farris og dermed røyk demningen, eller om det skjedde i motsatt rekkefølge.
På grunnlag av undersøkelsene til Norsk Maritimt Museum vedr E18 prosjektet,VET vi at raset har skjedd rett ut for Fresjebakken. Se fotomontasjen utført av Norsk Maritimt Museum. Kjempegod dokumentasjon.
|
Doktoravhandlinga (!) til sjefskonservator Einar Sørensen ved Drammen museum om norske middelaldergårder (tittel: Adelens norske hus, 1500 – 1660) forteller at det nettopp er på slike lavtliggende steder at de i denne perioden bygde sine  gods. Han har også valgt å presentere i sin avhandling en tegning som viser hvordan Fresje kan ha ligget i nettopp dette terrenget. (tegningen er utført av Lars Jacob Hvinden-Haug)
Sitat av Einar Sørensen gjengitt i ØP 28. nov 2002: Spørsmål fra ØP: Tegningen viser borgen helt nede ved Farrisbredden, i ly av Jomfruodden. var det vanlig å anlegge slike gårder nede i terrenget og tett ved vann: Svar: JA, det er nettopp det vanlige. Man fant det laveste punktet i terrenget og enkelte steder i Danmark gravde man sågar opp området rundt og fylte det igjen med vann slik at borgen ble liggende på en øy omgitt av vollgraver og små innsjøer. Videre skrives det i intervjuet: Det finnes dem som – med basis i malerier – har antydet Trudvang området som en mulig plassering. Det kan altså ikke være riktig? Nei, det er ville spekulasjoner. Man anla aldri slike gårdsanlegg på det høyeste punktet i terrenget, verken i Danmark eller Sverige. De få samtidskildene som finnes om Fresjeborgen, utfyller dessuten hverandre og peker entydig mot odden i Farris. Det er det ingen tvil om. |
| Samtidsberetningen om raset finner vi i tegnebogen til skipper Lauritz Knudsen: Han beskriver hvordan dette raset skjedde. Desverre tyder det på at den originale Tegnebogen ikke er bevart. Statsarkivet i Kongsberg skriver ….
|
Forskningssjef Petter Molaug ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har et innlegg i Østlands Posten 14. sept 2003. Han uttrykker seg som en vitenskapsmann skal gjøre. Om jeg kan kalle det dokumentasjon, får henge i lufta. Men han går veldig langt i å antyde. Les denne: ØP 14. sept 2003 Petter Molaug, NIKU
Petter Molaug var så hyggelig at han kom til Larvik og holdt foredrag på Hospitalet om «Livet på 1500- tallet». Mange av gjenstandene hans på bildene kjente vi igjen.
|
